Svøm for livet!

Halvparten av norske barn kan ikke svømme skikkelig. Det er rett og slett ikke holdbart. Elevene skal lære å svømme, ikke bare plaske.

Da jeg var liten hjemme i Porsgrunn virket sommerdagene alltid solfylte, lyse og lange. Vi i kameratgjengen kastet oss på syklene så snart skolen var over, og tråkket ned til nærmeste vann. Vi vrengte av oss klærne, tok på badebukser og kastet oss uti. Det er et av mine beste sommerminner.

Vi er et kystland her i Norge, og sommerglede henger nært sammen med vann og båtliv. Det er rett og slett en viktig del av sommeren i Norge å kunne kaste seg uti vannet.

For noen år siden kom det frem at nesten halvparten av norske tiåringer ikke kan svømme skikkelig. Det er rett og slett ikke holdbart. Innvandrerbarn ligger enda dårligere an. Mange av dem kommer slett ikke fra land med det samme forholdet til vannet som oss.

Det å kunne svømme handler om glede og moro, men det har også en alvorlig side. I ytterste forstand handler det om forskjellen på liv og død.

Som statsråd har jeg stadig fått høre historier om kommuner som ser svømmeopplæring nærmest som valgfritt eller som et luksusgode. Men svømmeopplæring er ikke noe kommunene kan velge vekk! Like lite som de kan velge vekk halve alfabetet i norsktimene eller gangetabellen i matematikken. Det må være helt klart og tydelig: Alle barn i Norge skal ha svømmeopplæring! Og de skal lære å svømme, ikke bare plaske.

For å løfte svømmeundervisningen har regjeringen tatt en rekke grep: Vi bruker 60 millioner kroner til svømmeopplæring allerede i barnehagen, vi har satt av ekstra penger slik at barn som ikke lærte å svømme i skolen, kan få ekstra svømmeopplæring senere, vi mobiliserer frivilligheten og støtter samarbeid mellom dem og skolene, vi innfører en ferdighetsprøve i svømming og vi lanserer en ny nettside som skal gi tips og hjelp til lærerne - www.svømmedyktig.no

Det er konkrete, klare satsinger for at alle barn skal lære å svømme. Så må kommunene ta ansvar for å ha basseng med vann. Med en sterk kommuneøkonomi, har de mulighet til det. De rødgrønne hadde i sin tid et løfte om å fylle opp norske bassenger. Det endte med mageplask. Våre tiltak er ikke vage løfter om noe som kanskje kommer, men konkrete tiltak som gjennomføres her og nå.

2 kommentarer

Scott Johansen

12.06.2017 kl.17:19

Det er vi foreldre som er ansvarlig for å lære våre barn å svømme, ikke det offentlige systemet. Norge må rett og slett bort fra den sterke statlige styringen hvor det er politisk enighet om at offentlige institusjoner skal oppdra landets barn, for på denne måten prøve å hindre menneskelig ulikhet.

Robert

13.06.2017 kl.14:42

Du klarte ikke la være å sende et lite stikk til de rødgrønne? Om noen år kommer de rødgrønne til å sende et stikk til deg, for de satsingene dere har satt i gang kommer ikke til å hjelpe stort.

Det er to hovedproblemer med svømmesatsingen i norsk skole. Det ene er at sentralstyrte ambisiøse mål ikke følges opp med tilstrekkelig ressurser, og det andre er at skolen gis frihet til selv å sette opp svømmeopplæringen. Lokaldemokrati er vel og bra, men gir man skolene ansvaret for å utforme opplæringen, gir man dem samtidig muligheten til å prioritere bort. Og det gjør dem.

Jeg sendte barna mine på svømmeopplæring før de begynte på skolen fordi jeg ikke hadde tiltro til at skolen ville ta seg av dette, og jeg har fikk dessverre rett. I 1. trinn var det ikke satt av noen timer til opplæring. I 2. trinn var det satt av 3 timer, hvor læreren var syk i 2. Slik lærer man seg ikke å svømme. Mine barn har hatt løpende svømmeopplæring og tatt noen kurs om igjen, og på de 2 første skoleårene hadde de nærmere 100 timer kursopplæring. Skolen tilbød 3 og gjennomførte altså bare 1. Når jeg snakker med foreldre om hvordan svømmeopplæringen foregår på andre skoler, er det mange ulike modeller. Noen skoler fokuserer all svømmeopplæring til 4. trinn hvor målene skal nås, mens andre sprer timene utover mange år. Det finnes masse kunnskap om hvordan man skal lære å svømme, og ikke minst NÅR man bør lære å svømme, og dette kan ikke bestemmes av skoler som kun bruker svømmeundervisningen som salderingspost for å få timeantallet til å gå opp.

Hvilken vei man bør gå er du så vidt inne på selv når du nevner barnehager. Det er her innsatsen må legges inn. Vann kan være farlig, og da er det viktig at blir komfortable i vann som unge, før den snikende skepsisen kommer med alderen. Min eldste sønn går nå i 6. trinn, og alle i hans klasse kan svømme, men omlag 1/3 svømmer som hunder som ikke tør å få hodet under vann. Kan de svømme? Vel, de kommer seg jo fremover i vannet og de holder seg flytende, men om de uforvarlig falt i vannet en sommerdag og fikk hodet under vann, ville mange vært sjanseløse. Og det er det som må være målet med svømmeopplæringen. At de skal klare seg.

Jeg har brukt tusenvis av kroner på å lære mine barn å svømme, men det er mange som ikke har den muligheten. Hvis du som ansvarlig statsråd mener alvor bak alle de fine ordene, må du også være villig til å åpne lommeboken. En satsing innebærer å bruke så mye penger at man nedprioriterer noe annet. Å sette av 60 millioner for et prestisjeprosjekt man kan skryte av, kommer ikke til å monne om man ønsker å heve andelen svømmende 10-åringer.

Skriv en ny kommentar

hits